Arbeid og lønn på røde dager

Arbeid og lønn på røde dager

Når påska nå er over, lurer du kanskje på hvordan det var med arbeid eller fri på disse bevegelige helligdagene? Særlig når vi nå går inn i en periode av året hvor disse dagene kommer titt og ofte.

Bevegelige helligdager eller «røde dager» er hellig- og høytidsdager som kommer på ulike tidspunkter fra år til år og/eller som noen år faller på hverdager og andre ganger på søndager. Arbeid på røde dager er regulert av Arbeidsmiljøloven og Lov om 1 og 17 mai som høgtidsdager. Hovedregelen er at arbeidstakere har krav på fri på helligdager, med mindre det er avtalt eller pålagt annet.

I Norge er disse dagene bevegelige helligdager:

• 1. nyttårsdag
• Skjærtorsdag
• Langfredag
• 1. og 2. påskedag
• 1. mai

• 17. mai
• Kristi himmelfartsdag
• Pinse
• 1. og 2. juledag

 

For ordens skyld kan vi plassere de bevegelige helligdagene i to grupper:
• 1. og 17. mai
• de øvrige dagene 

Grunnen til denne inndelingen er at det er lovfestet rett til betaling for kun en av dem, nemlig 1. og 17. mai. Eventuelt krav på betaling for de øvrige dagene må følge av avtale.

Så hva er det som faktisk gjelder?

Lovverket som angår «bevegelige helligdager» finner du her:
• Arbeidsmiljøloven kapittel 10
• Lov om 1 og 17 mai som høgtidsdager





Kort sagt så skal arbeidet på disse dagene være frivillig, med mindre det er fastsatt i tariffavtale eller følger av loven eller offentlig myndighet. Dette betyr at arbeidstakeren må gi sitt samtykke til å arbeide på en rød dag, med mindre annet er avtalt. Arbeidsmiljøloven § 10-12 regulerer kompensasjon for arbeid på søndager og helligdager, og sier at arbeidstakeren har rett til tilleggsbetaling eller fri tilsvarende det antall timer vedkommende har arbeidet på en søndag eller helligdag. Tilleggsbetalingen skal minst utgjøre 40 prosent av timelønnen. Dersom en arbeidstaker har arbeidet i åtte timer på en rød dag, har vedkommende krav på å få åtte timer fri på et senere tidspunkt.

Det finnes noen unntak fra disse reglene, som for eksempel arbeid i helse- og omsorgstjenesten eller transportsektoren. Unntaket skal være begrunnet i behovet for å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan også avtale en annen form for kompensasjon for arbeid på røde dager, for eksempel økt ferie eller avspasering.

Arbeidstakeren skal ha mulighet til å ta fri på helligdager, med mindre annet er avtalt eller pålagt.

Hva skjer med lønna på disse dagene?

Arbeidstakere med fast månedslønn får samme beløp utbetalt uavhengig av hvor mange dager de jobber de ulike månedene. Dette vil si at de ikke blir trukket i lønn på bevegelige helligdager. For arbeidstakere med timelønn blir saken litt mer komplisert. Per dags dato er det ingen lovbestemmelser som pålegger arbeidsgiver å betale lønn til timelønnede for disse bevegelige helligdagene når arbeidstaker har fri fordi bedriften holder stengt.

Rettigheter for betaling for disse dager vil eventuelt være nedfelt i tariffavtaler eller andre avtaler. I mange tilfeller vil timebetalte få betalt etter faktisk arbeidede timer, og vil kunne oppleve at arbeidsgiver gjør fradrag for helligdagene.


Noe annet du lurer på angående lønn og HR?

Du kan alltid kontakte oss på hr@kl.no