Arbeid og lønn på røde dager

Elven Nidelva flyter gjennom Trondheim med historiske fargerike trebygninger på begge sider ved solnedgang, reflekterer byens kulturarv og arkitektur. To mennesker bruker røde dager i mai til å padle i kajakk og kano nedover elven.

I mai kommer de “røde dagene” på løpebånd.. Hva sier lovverket om arbeid, fri og lønn disse dagene?

Arbeid og lønn på røde dager

Når påska nå er over, lurer du kanskje på hvordan det var med arbeid eller fri på disse bevegelige helligdagene? Særlig når vi nå går inn i en periode av året hvor disse dagene kommer titt og ofte.

Bevegelige helligdager eller «røde dager» er hellig- og høytidsdager som kommer på ulike tidspunkter fra år til år og/eller som noen år faller på hverdager og andre ganger på søndager. Arbeid på røde dager er regulert av Arbeidsmiljøloven og Lov om 1 og 17 mai som høgtidsdager. Hovedregelen er at arbeidstakere har krav på fri på helligdager, med mindre det er avtalt eller pålagt annet.

I Norge er disse dagene bevegelige helligdager:

• 1. nyttårsdag
• Skjærtorsdag
• Langfredag
• 1. og 2. påskedag
 1. mai
 17. mai
• Kristi himmelfartsdag
• Pinse
• 1. og 2. juledag
For ordens skyld kan vi plassere de bevegelige helligdagene i to grupper:
• 1. og 17. mai
• de øvrige dagene.
Grunnen til denne inndelingen er at det er lovfestet rett til betaling for kun en av dem, nemlig 1. og 17. mai. Eventuelt krav på betaling for de øvrige dagene må følge av avtale.

Så hva er det som faktisk gjelder?
Lovverket som angår «bevegelige helligdager» finner du her:
• Arbeidsmiljøloven kapittel 10
• Lov om 1 og 17 mai som høgtidsdager