Derfor er humor lønnsomt for din bedrift

Norsk forskning har tydeliggjort effekten humor har på læring, utvikling og psykologisk trygghet i norske organisasjoner.

God og dårlig humor er subjektivt. Noen ganger treffer man, og noen ganger ikke. Her må man ta hensyn til en lang rekke med faktorer hvis man skal treffe alle til enhver tid.

Psykologisk trygghet derimot, er kun objektivt. Dette handler om å kunne være oppriktig på arbeidsplassen uten å frykte negative konsekvenser. Slik trygghet er med på å fostre engasjement blant ansatte ettersom de føler at deres bidrag har en betydning, og de tørr å snakke, uten å frykte at de blir negativt evaluert.

Psykologisk trygghet er også med på å forsterke prosesser rundt beslutningstaking da ansatte tør å ytre meningen deres, enten den er positiv eller negativ. Å tørre å dele det positive og negative sprer seg også til erfaringer og kompetanse. En følge av dette vil være en blomstring av læringskultur blant dine ansatte.

Mange tror at psykologisk trygghet kun handler om å ha det hyggelig, og å være snill med hverandre, men Amy Edmondson (1999) er klar på at dette ikke stemmer. Hun legger trykk på at oppriktighet uten en frykt for negative konsekvenser er essensen av psykologisk trygghet på arbeidsplassen.

Forskning av Batt-Rawden og Traavik (2022) viser at humor har en klar (positiv) påvirkning på utvikling og læring i et arbeidsmiljø og hvorvidt de ansatte kjenner på psykologisk trygghet. En leders villighet til å forsøke seg på humor er med på å minske den opplevde avstanden til sine ansatte. Dette bidrar til at terskelen for å dele sin kompetanse, erfaringer, innspill og bekymringer også senkes. På denne måten kan lederen legge et godt grunnlag for et sunt arbeidsmiljø fylt med læring, deling og engasjement. Ansatte kan selvfølgelig bidra med humor på arbeidsplassen, men det er viktig at lederen går fram som et godt eksempel, selv om spøken ikke treffer blink hver gang. Resultatene fra Batt-Rawden og Traavik (2022) viste at det er verre å ikke bruke humor, enn å tørre å prøve seg på en tørr spøk. Deltakerne i deres studie ytret at de satte pris på at lederen sin prøvde, til tross for at det ikke ble latterkramper hver gang, var dette med på å bygge tillit.

Robert, Dunne og Iun (2016) støtter denne tilnærmingen til bruk av humor på arbeidsplassen. Forskningen deres hevder at så lenge relasjonen mellom leder og medarbeider er god, treffer man oftere med spøkens budskap.

Norsk forskning har også vist at humor har en tydelig påvirkning på vår fysiske helse. Lege og psykolog Sven Svebak har i mage år uttalt seg om effekten humor har på arbeidslivet og hvordan bruken av vennlig humor kan være med på å senke stressnivået i kroppen. Dette er med på å beskytte vårt immunforsvar mot risiko for flere sykdommer (Svebak, Romundstad & Holmen, 2010).

Et mer konkret og praktisk eksempel på bruk av humor på arbeidsplassen er måten Nicolai Tangen starter hvert ledergruppemøte; med en morsom video. Dette er uten tvil med på å senke skuldrene til deltakerne, samtidig som terskelen for å gi konstruktive tilbakemeldinger også senkes.

Både forskning og praksis viser at humor har en klar effekt på den fysiske og mentale helsen til ansatte, samtidig som den legger til rette for psykologisk trygghet, som igjen har en dokumentert effekt på ansattes produktivitet (Duhigg, 2016).

Trenger din bedrift litt drahjelp med å skape psykologisk trygghet? Ta kontakt med vårt HR-team for en prat på hr@kl.no.

Referanser

Batt-Rawden, V.H. and Traavik, L.E.M. (2022), «Fostering egalitarianism for team learning in professional service teams», The Learning Organization, Vol. 29 No. 6, pp. 597-614.
https://doi.org/10.1108/TLO-01-2022-0007
Duhigg, C. (2016). What Google learned from its quest to build the perfect team. The New York Times Magazine, 26(2016), 2016.
Edmondson, A. (1999). Psychological safety and learning behavior in work teams. Administrative science quarterly, 44(2), 350-383.
Robert, C., Dunne, T. C., & Iun, J. (2016). The impact of leader humor on subordinate job satisfaction: The crucial role of leader–subordinate relationship quality. Group & Organization Management, 41(3), 375-406.
Svebak, S., Romundstad, S., & Holmen, J. (2010). A 7-year prospective study of sense of humor and mortality in an adult county population: the HUNT-2 study. The International Journal of Psychiatry in Medicine, 40(2), 125-146.